Åpningstider
Mandag: 9-12/16.30-18
Tirsdag: 9-12/16.30-18
Onsdag: 9-12
Torsdag: 9-12/16.30-18
Fredag: 9-12

Røros Dyreklinikk
Tollef Bredals v. 13
7374 Røros
Tlf. 72 41 27 40
post@rorosdyreklinikk.no

Stordyrtelefon:
451 76 767
Telefontid: 8-9.30

Diverse sykdommer

Her finner du informasjon om noen av de mest vanlige hestesykdommene. Ved sykdom hos dyr vil det alltid forekomme unntak fra det vanlige. Hvis du lurer på om hesten din er alvorlig syk, er det derfor sikrest å kontakte veterinær for å få en profesjonell vurdering.

Kolikk
En hest med kolikk er de fleste hesteeieres mareritt. Men kolikk kan være så mangt. Egentlig er det en samlebetegnelse på tilstander som fører til kraftige smerter i buken. At den har vondt i buken, viser hesten med å sparke seg oppunder buken, rulle seg og stå med strake ben og trekke opp buken. Noen ganger vil de bare motvillig gå og ofte slutte å spise. En hest med smerter vil ofte ha feber (over 38,5 grader) og ha høy puls.

Mest vanlig er krampekolikk. Den kommer plutselig, og noen ganger går den over av seg selv når man går med hesten. Hjelper ikke dette, bør du kontakte veterinær og få vurdert om det virkelig er en krampekolikk eller noe mer alvorlig. Veterinæren vil også ofte gi hesten smertestillende medisin for å dempe krampene. Ved alvorlig kraftfôr-forspising bør også veterinær kontaktes.

Mer alvorlige former for kolikk er forstoppelse i tykktarmen og det vi kaller leieforandringer eller tarmslyng. Forstoppelse har vanligvis ok prognose når riktig behandling blir iverksatt. Tarmslyng har imidlertid mer reservert prognose og må i noen tilfeller bli operert. Dette medfører i så fall store kostnader for eier, og gjør det nødvendig å vurdere de dyrevernmessige sidene av transport til Trondheim av hester som har store smerter. Leieforandringer er heldigvis relativt sjeldne.

Luftveisinfeksjoner
En vanlig årsak til luftveisinfeksjoner på hest er hesteinfluensa som du kan lese litt om under vaksinering av hest. De kan også forårsakes av bakterieinfeksjoner, mugg, støv og flis eller ligne på astma hos folk. Du bør kontakte veterinær hvis hesten over tid har nedsatt allmentilstand (eventuelt med feber) og ikke viser tegn til bedring. Hvis hesten blir akutt veldig syk og man kan mistenke lungebetennelse, bør hesten behandles så snart som mulig.

Mugg og raspe
Dette forekommer hovedsakelig på hester med mye hovskjegg og ser ut som en slags mugg eller flass i hovskjegget på bakbeina eller lenger opp på frambeina. Årsaken er bare delvis klarlagt, men vi tror det er en kombinasjon av en arvelig predisposisjon, og en allergitilstand i huden. Mange hester får det når de får mer kraftfôr enn normalt og andre får det når de går i fuktig strø. Det finnes mange kjerringråd for forebygging, men å børste godt, eventuelt klippe, ha rent og tørt strø og ikke gi mer kraftfôr enn hesten trenger kan være gode tips å begynne med. Ellers bruker noen sure produkter som yoghurt, men pass på så det ikke bygger seg på som en slags ostemasse. Det er viktig å børste så det kommer til luft. Hvis det ikke gir seg, bør du få en veterinær til å se på det og komme med forslag til behandling.

Halthet
Dette er noe av det mest krevende ved veterinær hestepraksis. Generelt kan man si at det ofte er lettere å undersøke hesten mens skaden er akutt, og at man bør kontakte veterinær hvis man har en følelse av at hesten ikke viser tegn til snarlig bedring. Ved akutte skader bør hesten få hvile. Det er en fordel hvis man kan kjøle ned de delene som holder på å hovne opp. Er ledd og sener involvert, kan man forhindre ytterligere skade med å legge på støttebandasjer inntil en veterinær kan se på skaden. En betennelsesdempende sprøyte vil vanligvis forebygge ytterligere hevelse og fremskynde helning av hoven muskulatur. Den vil også forebygge hevelser i forstrekte sener og ledd.

Sår
Større sår bør ofte sys for å korte ned helningstid og behov for sårpleie over lang tid. Et sår som skal sys bør være ferskt (helst under 6 timer) og rent. Etter en sårskade bør du jobbe for å begrense blødningen og hindre at såret blir forurenset inntil en veterinær kan vurdere om skaden bør sys eller heles innenfra.

Sårpleie
Et sår bør helst renses med sterilt saltvann og området rundt såret klippes og desinfiseres gjerne. Så legges en steril kompress på såret, før man legger et lag med bomull og til slutt en bandasje rundt som legger moderat press på såret.

Sist oppdatert (onsdag 09. juni 2010 08:38)